Råttent herremåltid

Joda, men neida, men joa så.....

Var på butikken i dag å kjøpte Gilde sin vellagrede ytrefilet med ekstra mye smak. Jammy tenkte vi. Nå skal vi virkelig kose oss med et bedre herremåltid i kveld.
Marerittet begynte i det mannen åpna pakken. Det stinka ut HELE kjøkkenet og stua, og jeg stod å brakk meg ved siden av han mens jeg kuttet opp potetbåter. "Den der må være gammal" sier jeg... Mannen; "Neida, lukter bare litt i det man åpner pakken, men det blir borte så fort man begynner å steike den"... Sikkert det tenkte jeg... Den ER sur/råtten tenkte jeg stillferdig for meg selv.



Mannen begynner å steike kjøttet og det stinker bare mer å mer, men jeg sier ikkeno´, Middagen er endelig klar og maten skal serveres. Det lukter død mann på kjøkkenet syns jeg, men sier fortsatt ikke no. Mannen, så fornøyd, legger på det største støkket med kjøtt på sin tallerken, skjærer av et svært stykke, dytter det inn i munn å tygger......og han tygger......og han rynker på nesa....og han spytter ut. "DET der var IKKE godt" sier han. Hvorpå jeg svarer; "Smakte det vondt?".. "Smak sjøl" sier han... Jeg skar av en bit og lukta på det, og sånn som det stinka. Det var noe helt sinnsykt. DET putter ikke jeg inn i min munn nei...Så det var den middagen. Satt der med bernaise sausen vår, potetbåter og brokkolien vi. Tok det som en starter, så holder jeg på å mekke sammen hjemmelaga italiensk pizza. Det er jammy det ;0)



Håper dere andre har en bedre middagsopplevelse enn oss ;0) (Pizza´n blir nok bra bare den blir ferdig... enn så slenge duger rødvinen fram til maten er ferdig).

Grønne fingre jeg???

Jeg er vel ikke akkurat av det kaliberet man kan kalle er velsignet med grønne fingre, men jeg prøver så godt jeg kan, på min måte vel og merke. Jeg får aldri til blomster hvis jeg gjør slik som de sier jeg skal gjøre når jeg er i blomsterbutikken. Men utrolig nok overlever de Jane metoden også på en eller annen merkelig grunn.

Disse orkideene kjøpte jeg i vinter på Rema 1000 til den nette sum av 59 kr stk. Jeg gidder ikke bruke flere hundre på orkideer som jeg bruker å kaste etter at de er avblomstret for jeg har ikke tålmodigher til å se om det kommer nye blomster, eller det som stemmer mer, de blomstrer aldri igjen ;0)

Disse to her tenkte jeg at jeg skulle sette i kjellerstua for å se hva som skjedde med dem. Regna aldri i verden med at de kom til å overleve, og iallefall ikke blomstre på ny.
I går tok jeg med en liten vanningsrunde i huset for å passe litt på de stakkara som faktisk blomstrer ennå i stua (orkideene blomstrer jo enormt lenge, og det er jo supert for en som meg med lettere brune fingre vil nå jeg påstå), da jeg kom på at jeg faktisk satte disse to her ned i kjellerstua. Der har de stått i vinduet i steikende sol, uten så mye som en vanndråpe, og rett og slett blitt neglisjert. De har heller ikke stått i gjennomsiktig potte som man så fint også skal pga røttene eller no i den duren... Tenkte for meg selv at de er sikkert en vakkert syn. Innskrumpa brune blader med to brune stilker som står rett til værs. Men neida....da jeg dro gardina til side så jeg to kjempe fine orkideer med grønne fine blader og grenene fulle av knopper. Den ene holdt på å spratt ut også. Hva skjer a? var det første jeg tenkte.... Disse blomstene som ikke har fått stell siden juni (hvis det ikke var mai da...hmmm), så har de ennå klart seg, og i tillegg blomstra på ny.
Jippi... jeg har funnet oppskrifta på orkideene.
Den går som følger:

Sett de i et overoppvarma rom, som helst holder 25 grader
IKKE gi de vann under noen omstendigheter
La de få masse masse lys, gjerne midt i solsteika i f.eks et vindu
Glem de gjerne, for så å finne de igjen noen måneder senere. Da skal du se du har en nyyyydelig blomstrende orkide ;0)

Så da er spørsmålet mitt, har JEG faktisk fått et hint av grønne fingre?? Hmm....veeeeeel. Tør ikke helt påstå det enda jeg trur jeg.