6. september 2014

Loppeguri





Ja det er meg... Jeg elsker å gå på loppemarked å rote å grave etter skjulte skatter. Gubbeluren er også like ivrig og jeg kan med hånden på hjertet si at vi aldri har kommet hjem tomhendt. Alt fra en enslig kopp til møbler har blitt trøkka inn i bilen til min gubbelures forargelse til tider og kjørt hjem.

Han kaller meg bare for askeladden for jeg kan se muligheter i det meste. Hvis jeg spør han om han vet om noen som skal kvitte seg med f.eks en gammel søppelkasse, en gammel stol eller liknende spør han meg ofte: "Er dette et nytt Jane prosjekt dette eller?" -Ja det er det, svarer jeg da. Men han må innrømme at det blir jo bra til slutt og han må spise opp orda sine om at det var noe gammelt ræl som jeg dro inn døra.



Et av de siste loppiskuppa som ble gjort i sommer er nettopp dette nattbordet. Det ropte til meg der det stod og trengte sårt litt kjærlighet i stedet for og være stuet lengst bak i en garasje. Etter litt pussing og vasking, fjerning av respatex liknende folie på bordplaten og litt oppretting av dør var den klar for å gjøre sin entre i pantonehjemmet. Og det var nettopp i entreen/gangen den fikk sin plass.

Gubbeluren lurte på om jeg ikke skulle pusse det helt ned og male det, men da fikk han et stygt blikk av meg. Så klart ikke dette skal males. Historien til møbelet må få komme til sin rett synes jeg og patinaen er jo bare lekker :)


2 kommentarer:

  1. Så nydelig dette var!
    Så flink du er som fikser. Hvordan rettet du opp døra?

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det :) Måtte slå den sammen igjen med en hammer. Selve rammen rundt vinduet i midten av døra hadde løsnet så måtte slå dette sammen igjen for at man skulle få igjen døra. Ikke verre enn det ;)

      Slett